Wednesday, August 15, 2007

Påfugl-mor med unge. Hage i Cascais
Sånn er det neppe i hagen hjemme

Det gamle fyrtårn i Cascais

Fiskehavna i Sesimbra

På vei til Sesimbra


Fra Lagos til Sines


Monument over en av Lagos helter


Anne Britt ferdig med første porsjon

Adrian og Claudia på fiskerestaurant i Lagos


Adrian monterer radarreflektor

Fra Lagos til Cascais ( Portugal 9.juli til 16.juli)
Vi bruker formiddagen på å klargjøre båten samt handle inn. Anne Britt drar optimistisk til supermarkedet ca 15 min. unna. Bestemt på å klare seg selv ved å låne med handlevogna tilbake. Og en handlevogn fylles godt opp.Turen tilbake en lidelse!!!! Handlekurven har som handlekurver flest små hjul. Og Anne Britts forsøk på å finne en rute uten veier med små brostein lykkes ikke. Det er varmt. Anne Britt svetter og kjemper seg over brosteinene tilbake. I tillegg bråker det forferdelig. Midtveis eller litt før.Anne Britt gir opp prosjektet "alene-på-tur-med-handlevogn. Ringer til Carl som kommer til unnsetning med sine muskuløse bærearmer. Og så er vi klare for å ta i mot Claudia og Adrian.Adrian og Claudia kommer fra Peniche ved Cabo Cavoeiroi Portugal.. Har vært der den første uka i sin ferie. Ypperlig sted for surfere. Nå skal de ha en uke sammen med oss på Fanten. Vi gleder oss veldig og er spente også.Claudia er ikke vant med å seile . Vil hun like det ? Hva med sjøsyke? Hun har en gang tidligere vært med oss .Sommeren for to år siden. Sjarmøretappen fra hytta i Kragerø , til Jomfuland og Jomfrulandsrenna og innaskjærs tilbake. I stille og flott sommervær. Vi har nå erfart at været kan være mer barskt her i Portugal.Kl 16.30 ankommer de med buss. Vi henter ved hevebroen i Lagos havn. Kun 200 m å gå til havna og Fanten. Herlig å være sammen igjen.Deilig måltid i cockpit . Vi beslutter å ta en landliggedag dagen etter. Dette i forhold til vindmeldinger og at det kjennes godt med en myk start. Carl og Anne Britt bruker formiddagen i Lagos by. Og avslutter med bad i friskt hav på vakker klippestrand . Vanntemperaturen har skiftet dramatisk her " nord". Ikke mer enn 17.18 grader nå.Treffer en fastboende båtfamilie fra grensebyen Vila Real de Santo Antonio. De er på vei til Lisboa for" å slippe fra varmen i sør". Flytter da bare "huset " sitt.Vi flytter Fanten utenfor hevebrua ved ventekaia ved ekspedisjonen kvelden 10.juli. Dette fordi vi har planlagt start neste dag tidlig .Og brua åpner ikke før kl 7.00 .Vi skal gå strekket fra Lagos til Sines. Det er en distanse på nær 80 sjømil.Vi trenger hele dagen og vel så det. Vi avslutter oppholdet i Lagos med et storslagent fiskemåltid i den gamle havna . Her ligger tre fiskeutsalg, en båt/ fiskeutstyrs butikk og en fiskerestaurant.Alle fasilitetene holder til i garasje-lignende bygninger. Ingen vindu. Garasjeporten er åpen og slipper kunder og lyset inn. Det lukter fiskehavn her. Men en herlig duft av nygrillet fisk innenfor. Det er plass til tre langbord. Vi sitter side om side med Portugiserne. For her er ingen turister utenom oss. Og vi tilbys nygrillet småmakrell, sardiner og flyndre. Så mye vi vil ha. Med "norske poteter" og salat til . Og husets vin , øl og kaffe. Og det er stemning her. I tillegg betaler vi for herligheten tilsvarende 250 kr . Det er for alle fire. Fint å ha kort vei til Fanten. Mette og fornøyde kryper vi tidlig til køys for tidlig start dagen etter .Det blir en lang tur for alle. Claudia har tatt sjøsyketablett med 12 timers virkning. Balanserer sjøsyken, men godt har hun det ikke. Det blåser frisk bris og det er tung dønning i mot. Vinden er som vanlig N. Det blir lange timer. Kaldt er det også. Vi trekker i "vinter-klær".Claudia står han av med tapre smil . Og sier at det går greit når vi spør. Vi ankrer opp i Sines havn kl 22.00.Det er mørkt når vi seiler inn i Sines havn.Vi har to overnattinger i Sines . Vi trenger alle en dag å hvile ut på. Sines er et hyggelig besøk. Koselig by på høyden ovenfor havna. Det er dessuten 14 dagers gourmet fiskematfestival her. Hovedgaten ved stranda er stengt av . Telt og border med alt det du kan tenke deg av havets delikatesser. Samt distriktets viner og kaker . Og her er de alle sammen . Gamle og unge portugisere , mannen i gata og bøndene fra distriktene omkring. Alle skal innom . Spise ,drikke og hygge seg. Og det gjør vi også . Den lange turen på havet dagen før er langt borte.Fredag 13.juli seiler vi videre til Sesimbra 32 sjømil lengre nordi Portugal. Dette blir en snillere seilas på alle måter . Kortere, mindre vind og sjø.Kommer fram på tidlig ettermiddag. Vi velger middag i båten De unge lager mens Carl og Anne Britt tar en rask gåtur inn til Sesimbra by ca 5 km tur retur. Koselig by. Men svært mange turister. Vi kommer tilkake til båten til velduftende spaghetti -middag. Claudia er italiensk og liker å lage mat. Hun og Adrian har laget et velsmakende måltid.Det er kaldere. Vi spiser inne. Da værmeldingene nå melder mindre vind og sjø velger vi å benytte oss av dette. Enighet om å gå til Cascais neste dag.Cascais ligger litt nord for Lisboa. Vakker .Vakker kyst, frodige parker og grøntarealer , fjell innenfor som er kjent for å intensivere vindene. By som alltid har vært sommerparadis for folk fra Lisboa-området. Finner storslagne sommer-palasser her. De eldste nå omgjort til museer med parker for rekreasjon.De nye og moderne bak høye gjerder avstengt for innsyn . Helller ingen navneskilt som sier noe om hvem som bor innenfor.Adrian og Claudia har fly tilbake fra Lisboa kvelden 16.juli. Vi beslutter derfor å bli i Cascais til avreisedato for dem.. Her er det godt og praktisk å være. Havn med absolutt alle fasiliteter. Og Cascais by er passe stor, rett rundt hjørne med pittoreske hus og trange brosteinsbelagte gater. Det florerer av restauranter og kafeer. I tillegg er det utsalg på sko og klær. Det meste til halv pris på en pris som i utgangspunktet er det halve av hjemme.Claudia og Adrian benytter anledningen. Vi har mini-catwalk i Fanten på kvelden. Vi feirer burtsdagene til Carl og Adrian her. Adrian hadde 29.juni, Carl 30.juni. Finner en spesiell fiskerestaurent i et av de mange trange smugene. Det er varm nok til å sitte ute. Sola er i ferd med å gå ned og vinden får ikke tak her.En sjarmerende godt voksen kelner . Har denne evnen til tilstedeværelse som gir oss følelsen av å være spesielle og midtpunkt. Kan mye om menyen og bakgrunnen for rettene . Anbefaler en fiskeanretning opprinnelig fra Galicia i Spania. Restaurantens avdøde eier kom derfra og hadde tatt med seg denne matspesialiteten. Retten besto av grillete sjøkreps,blåskjell, ulike sorter fisk på seng av hjerteskjell.Hjerteskjellene lå i herlig fiskekraft . Oppå hjerteskjellene lå de andre delikatessene . Sprøstekt .Velduftende. Og alt delikat anrettet på ovalt fat med mat til fire. Vi koset oss. Vi er alle glad i fisk. Og takknemlig for at kelneren forhindret oss i å bestille antipasta først. Han var veldig klar på at de fleste ble mette og vel så det av hovedretten.Et herremåltid med god vin ,kaffe og dessert etterpå. Adrian hadde over tid vært på utkikk etter nytt surfebrett. Han visste også surfebrett både var billigere og bedre her i Portugal. Vår burtsdagsgave var et tilskudd til brett og med tilbud om det frakte det gamle hjem.Det var derfor ekstra moro da følgende SMS kom fra Adrian samme dag som de dro : "God tur videre! Jeg har funnet drømmebrettet som vi skal hente nå.Så drar vi utover til flyplassen. Takk for en kjempemessig uke." Adrian og Claudia skulle bruke dagen i Cascais da vi skilte lag på morgenen kl 8.00. Vi skulle seile videre. De skulle ta fly til Milano fra Lisboa samme kveld. De hadde tiden fram til flyavgang til å se etter brett. Det var tungt å ta farvel. Vi har satt utrolig pris på denne uka sammen med Adrian og Claudia. Tomt etterpå . Men det å være glad i handler også om å savne.



Voksne samler sandskjell. Barna bader i Camarinas.
Rev i innseilingen til Camarinas.

Gårdsbruk i Camarinas.

Typisk stabbur i Camarinas.

Anne Britt hilser på øvrigheta i Bayona.


Røkte griseører, Nam nam.


Sprek norsk nabo i Bayona.


Anne Britt er bekymret for økende vind.

Vel i havn i Bayona. Vinden har stilnet.


Capo da Roca.


Fanten skal vaskes i Povoa de Varzim.


Fra Cascais i Portugal til La Coruna i Spania ( 12.juli til 30. juli )
Denne perioden er det Carl og meg og Fanten. Slik skal det være i 3 uker framover.Vi vil få forsterket mannskap i Nord Spania, ved La Coruna. Da kommer Carls bror Ketil og Arve Roaas. Begge habile seilere. Arve seiler også profesjonelt. Anne Britt har gruet seg for Portugalkysten. Hadde hørt mye om hvor utsatt denne delen av Atlanterhavskysten er. Både sterk vind fra nord og grov sjø. Seilere vi har truffet underveis og som kom sørover advarte oss. "Ble anbefalt å seile på natt og i tidlige morgentimer". En tysk godt voksen langturseiler mente vinden ofte kunne blåse 7-8 Beaufort. Det visste Anne Britt var "near gale" og "gale". Men enten har vi vært heldige , flinkere til å skaffe oss værmeldinger og gå i forhold til disse, eller så er det som fiskerskrønene.Fisken blir større og større når historien fortelles videre.Selv om vi for det meste har vind fra nord, nesten midt i mot hver dag får vi seilt en del. Går med motor et gått stykke ut, gjør et slag og seiler som regel på babords hals inn til neste havn.Det går bra fordi vinden ofte dreier mer på nordvest utpå dagen.Av en Portugiser i Nazare får vi vite at nordavinden som blåser langs Portugalkysten hele sommeren er solgangsbrisen. Det visste vi ikke fra før. Fra Cascais gikk ruta til Fanten slik: Caiscais til Nazare ca 66 sjømil. Fra Nazare til Figueira da Foz 34 sjømil. Fra Figueira til Leixoes ved Porto 63 sjømil. Fra Leixoes til Povoa de Varzim 12 sjømil. Hit kom vi torsdag 19.juli I Nazare møtte vi bolledamene som vi hadde lest om i Lonley Planet. Dette er velvoksne damer på alle måter med strutteskjørt og broderte overdeler. Skjørtene strutter fordi de har mange lag med stive underskjørt. Ifølge LP var dette sjefene i denne lille hvite byen ved havet.I innseilingen til Figueira de Foz blåste det ganske kraftig. Under klargjøring av fortøyninger gikk flagget over bord. Vi snudde men fant det ikke igjen. Trist å seile videre uten flagg. 2 lærepenger: Ikke bruke flagg på stang mere. Veldig vanskelig å finne igjen noe som har falt i sjøen.Det er flere ting ved Portugal vi liker godt. All ting er enklere her. Selv papirarbeidet ved ankomst i havn går mye raskere. Og menneskene er hyggelige.Hjelpsomme, og lite opptatt av ublu profitt på sine tjenester. Havneavgiftene er mye lavere enn i alle de andre land og havner vi har besøkt. Og alt som måtte betales ekstra for i andre havner er inklusive her. Ikke uten grunn at vi velger en Portugisisk havn for å ta båten opp og vaske skroget for groe samt ha på nytt bunnstoff på utsatte steder. Snakket med en nordmann som hadde fått gjort tilsvarende jobb i Cagliari på Sardinia litt tidligere på sommeren. Han betalte 600 Euro . Vi betaler 200 Euro for løft, vask og utsetting i Povoa de Varzim i Portugal.Ved opptak viser det seg at båten er lite grodd. Men kapteinens logikk: I seilasen på Capri for Farr 40 tidligere i sommer så vi at dykkere hver dag skuret skroget under vann.Dette for å minske motstand og øke fart. Og fart ønsker kapteinen .Kapteinen synes å ha merket atFanten går dårligere i vannet enn da vi startet turen i slovenia påsken 2007 Tro det eller ei. Vasken ga ca 1knop mer. I tillegg fikk vi sett båten ordentlig etter grunnberøringen i Italia.Får stadfestet at skaden kun omfatter litt avslitt bunnstoff . I Povoa Varzim er plass til alle. Gjør oss bekjentskap med en hyggelig ,mest terrier men også noe- annet- hund i marinaen.Den kom for et år siden.Var tynn og pjuskete . Og fikk bli. Nå er den alles kjæledegge. Og heter selvfølgelig ? Marina.En sigøynerfamilie har boligen sin rett utenfor marinaen.Slitt bil ,husvogn og et aggregat som lager strøm. Prisene er vennlige; 13 Euro per natt i havna.Her er også alt enklere . Ingen adgangskort for port og dusj. Vaskemasiner og tørketromler står til disposisjon. Vi sa selv fra hvor mange vask vi hadde tatt og gjorde opp ved avreise.Internet var gratis i resepsjonen .Så der møtes vi seilende . Benket rundt resepsjonen i behagelige sofaer med laptoppen på knærne. Møter i Povoa Varzim også for første gang seilbåter som er med i en seilas som går fra 18.til 25.juli. Starter i Montemar-O- Velho. Siste anløp i nærheten av Santiago de Compostela. Konsert i den berømte domen i Santiago er på programmet siste dag. Seilasen samler alt fra moderne seilbåter i alle størrelser til større skuter. Og med mannskap i alle aldre . Tror den eldste var nærmere 80 og yngste to tre år. Neste gang vi ser seilasen igjen er i Bayona. Det blir tre overnattinger i Varzim. Det passer bra med å få vasket båten her . Vi var begge slitne da vi kom. Hadde gått flere lange strekk med tidlig start og seint inne i neste havn. I tillegg begynte kapteinens rygg å bli litt vrang under strekket fra Figueira de Foz til Leixoes. Varme klær, hvile fra seiling noen dager og noen Ibux gjør underverker. I tillegg går vi mye.Og da absolutt alle gater er brosteinsbelagt er det et underlag som gir variert bevegelse og myker litt opp. Søndag 22.juli seiler vi og Fanten videre . Enten til den siste havna i Portugal eller til Bayona i Nord-Spania. Planen er å gå litt på dersom det er vær til det. Det vil mest sannsynlig bety en liten ukes ferie i nærheten av La Coruna i Nord Spania . Tenker å vente på vårt mannskap her før vi skal krysse Biscaya,seile Frankrikekysten,Nederland ,deler av den engelseke kanal og Kiel-kanalen. Da er det bare østkysten av Danmark og straka veien hjem. Vil bli rart å seile inn Langesundet i slutten av august.Dagen starter med vidstille og gråvær- Det er meldt sønnavind 10-20 knop, Det betyr vanligvis gråvær og regn. Når vinden har frisknet litt ruller vi ut fokka og slår av motoren, Vi gjør bra fart nordover og bestemmer oss for Bayona. Før innseilingen har vinden økt til 35-40 knop, og sjøen er blitt ganske grov.Stiv kuling blir litt å bryne seg på. Det regner kraftig Vi må rulle inn litt av fokka og jibbe for å gå klar av noen stygge brott i innseilingen.Takk og pris for rulleseil og bra autopilot. Vel innefor moloen i Bayona blåser det ennå 25knop. Da stopper motoren og vil ikke starte igjen. Ankeret får heldigvis feste før vi driver i moloen. Etter litt pumping med den manuelle matepumpa får vi startet. Vi kan endelig gå til kai etter en uvanlig slitsom dag.Dagen etter oppdager vi at vi ligger sammen med 2 andre norske båter, Den ene er en havgående trimaran. Den andre er en Oslofamilie på 5. De er på vei sydover og skal legge båten til overvintring i Portugal. Skipperen har erfaring fra mange Biscaya-krysninger. Her får vi råd om værtjenester og havnevalg for resten av hjemturen.Vi få ombord en autorisert Volvoreparatør for å finne ut hvorfor motoren stanset. Han skifter grov- og finfilter. Carl finner en slarkete slangetilkopling til den manuelle matepumpa.Carl er rimelig sikker på at motoren her har sugd luft og at dette er synderen. Fy Volvo. Den blir også utbedret.
Fra Bayona gikk turen til Portosin som var siste havn før runding av det beryktede Capo Finisterre. Kysten fra Bayona og nordover er ikke så ulik norskekysten. Der finnes øyer,fjorder og skogkledde kyster. Portosin lå inne i en fjord. Bebyggelsen fra 50-tallet lignet ikke så lite på Berlevåg.Fra Portosin rundt Capo Finisterre til Camerias ble en fin motorbåt-tur med solskinn og vindstille.Camerias er en fin liten havneby. Vi fortøyer tidlig om ettermiddagen 26. Går på sightseeing og ser imponerende kniplingsarbeider utført live med veldig spesiell redskap.Kniplingedamene sitter både ute og inne . Og lyden av kniplingepinnene kan vi høre når vi går rundt i den lille byen. Mye av den eldre steinhusbebyggelsen er bevart her. Ofte integrert i det nye. Kvelden 26.juli får vi beskjed om at Anne Britts bror Hans er innlagt St. Olav sykehus i Trondheim med akutt forverring av mangeårig sykdom. Anne Britt drar hjem 27.juli.Carl kommer etter så fort han kan. .Situasjonen gjør at vi beslutter å sette Fanten i vinteropplag i Nord Spania. Må gå til en havn 40 sjømil nord for Camerias Får avtale om løft i marina Sada i nærheten av La Coruna. Adrian flyr ned til La Coruna og hjelper Carl både med forflyttning til Sada havn og alt det praktiske rundt selve opptaket. Godt å ha Adrian som også ordner alle billettene for hjemreise til Trondheim for oss alle tre.12.august . Stathelle.Vi har nå vært hjemme en ukes tid . Var i Trondheim fram til 4.august. Vi har tunge dager bak oss. Hans døde på sykehuset lørdag 28. juli. Savnet er sårt .Det gjør så vondt å miste. Verdens beste storebror,svoger og onkel. Hans valgte å leve livet helt til slutt sammen med sin kjære Frøydis. Var på 10 dagers cruise med hurtigruta tur-retur Trondheim Kirkenes. Ble innlagt sykehus direkte ved anløp Trondheim . Døde etter tre dager. Vi minnes Hans med kjærlighet og glede.Vi skal seile videre. Men ikke nå. Det er for tidlig. Og Hans skal være med oss i tankene.Planen nå er å hente Fanten hjem neste vår.